Levende tro – brennende hjerter

Emmausvandrerne, som vi kan lese om i Lukas evangelium kapittel 24, hadde sett Jesu undergjerninger, hørt Hans lære, blitt berørt av Hans kjærlighet og overbevist om at Han var Guds Sønn, Guds Messias, Frelseren som skulle komme. Allikevel var de på vei bort fra korset, de hadde vendt ryggen til Jerusalem og håpet om befrielse fra Gud, motløse og desillusjonerte var de på vei hjem til sitt gamle liv. Håpet om frelse og utfrielse var bleknet bort, og de fant det for godt at det ikke var mer å håpe på, i alle fall ikke i forhold til Jesus, som nå var død og blitt borte fra dem… Mens de samtaler på veien, hender det at Jesus Selv kommer nær og begynner å vandre med dem på veien, og de forteller Ham, uten å vite at de snakker med Den oppstandne Frelseren, om alt det som har hendt i Jerusalem, de siste dagene. De forteller om hvordan de hadde forhåpninger til at Jesus var den som skulle forløse, eller utfri, Israel, men at dette håpet ble knust, i og med Jesu korsfestelse og død. Men ikke bare er de sørgmodige over sitt tapte håp, de er også i villrede, da det er blitt fortalt dem, av noen kvinner, at graven er tom og engler har fortalt at Jesus lever. Mens de går slik og forteller Jesus om sitt tapte håp og sin villrede, begynner Jesus å fortelle dem om hva profetene og Skriftene sier om hva Messias må gå gjennom av lidelser, før Han går inn til herligheten. Ja, Jesus begynner å holde en mektig lang bibeltime for dem,...

Troens opphav og kilde er Guds Ord, Ham Selv.

Troens opphavsmann og fullender – Jesus Kristus Bibelen forteller oss at troen kommer av det en hører og det en hører kommer ved Guds Ord (Romerne 10,17). ”Men mange av dem som hørte Ordet, kom til tro” (Ap.gj. 4,4). Etter at troen har kommet inn i vårt hjerte ved Guds eget Ord, skal vi fortsette å leve og vandre i tro. Et liv av, ved og i Guds Ord er grunnvollen for troens liv og vandring. Hovedhensikten med Bibelen er ikke å gjøre oss flinke i historie, eller til dyktige teologer. Heller ikke er den gitt for at vi skal ha kjennskap til Gud. Bibelen er gitt for å skape tro i våre hjerter. Slik at vi ved troen kan komme inn i fellesskap med Gud og lære Ham å kjenne. ”Og dette er det evige livet, at de kjenner Deg, Den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt.” (Joh.17,3). Det er forskjell på kjennskap til en person, og det å kjenne en person personlig. Johannes forteller oss at de tegnene Jesus gjorde, og som er beskrevet i Johannes evangelium, er skrevet for at vi skal tro at Jesus Kristus er Guds Sønn (Joh,20,31). Paulus gir Timoteus det vitnesbyrdet at det er en ekte tro han har i sitt hjerte (2.Tim.1,5). Videre skriver Paulus at han (Timoteus) helt fra barndommen av, har ”kjent de Hellige skriftene, som har kraft i seg til å gjøre vis til frelse, ved troen på Herren Jesus Kristus” (2.Tim.3,15). Uten åpenbaringen av Jesus Kristus, blir bibelen fort en historiebok, uten makt til å forvandle våre liv. Bare se på fariseerne...

Tro – en innledning

Hva er Bibelsk tro? Hva vil det si å tro på Gud, og hvilke praktiske konsekvenser vil i så fall dette ha for mitt liv? Er troen kun en ”billett” til himmelen, eller har den også noe å si for mitt liv her på jorden? I så fall på hvilken måte, og på hvilke plan (åndelig, sjelelig, fysisk, relasjonelt, sosialt, materielt, økonomisk etc)? Finnes det ekte tro og falsk tro? Finnes det svak tro, liten tro, stor tro etc, og hvordan kan den i så fall økes, tilta, vokse?? Disse spørsmålene er utgangspunktet for min studie av dette begrepet, tro, som er nøkkelen til vår erfaring av og med Gud i hverdagen. Tro er det ufravikelige krav Gud stiller til det menneske, som vil komme til Ham. Det er det ufravikelige krav til alle som ønsker å behage Ham, og for alt liv, virksomhet og tjeneste knyttet til Hans rike. ”Men uten tro er det umulig å være til behag for Ham, for den som kommer til Gud må tro at Han er til og at Han er Den som belønner dem som søker Ham med iver” (Hebr.11,6). Jesus, som bibelen forteller er troens ”opphavsmann og fullender” (Hebr.12,2), så alltid etter troen, hos de menneskene som kom til Ham. Han var ikke opptatt av hvor mye kunnskaper de hadde i og om Skriften, eller om de tilhørte framtredende kristne læreretninger, -partier eller menigheter etc, men om de hadde tro i sitt hjerte: ”Hvis du kan tro; alt er mulig for den som tror” (Markus 9,23) ”Kvinne, stor er din tro! La det bli som du vil!” (Mat.15,28) ”Jesus sa...

Den rettferdige skal leve ved TRO

  Hebreerne 10,38 forteller oss at det viktigste elementet i en kristens liv er ”tro”. Ikke bønnene, ikke gudstjenesten, bibellesingen eller gode gjerninger, men TRO. Uten tro vil all bibellesing, bønn, gudstjeneste og gode gjerninger kun framstå som tom religionsutøvelse, som aldri vil kunne behage Gud (Hebr.11,6; Lukas 18,10-14; Hebr.4,2; Gal.5,2). Døde gjerninger, som kun kan døyve vår dårlige samvittighet, men som aldri kan gjøre den rein (Hebr.9,14). Framfor alle ”ytre” ting, var Paulus ute etter hvordan det stod til med Tessalonikerne`s tro (1.Tess.3, 5 (v.2, 6, 7, 10)). ”Den rettferdige skal leve ved tro” Framfor alle ting er hele bibelen gitt oss for at vi skal få og ha tro på og til Gud (Joh.20,31; 2.Tim.3,15; Rom.10,17; AG 2,40-41 (4,4; 8,12; 15,7-9; 16,14-15; 17,11-12). Først komme til tro, og deretter leve ved tro. All sann lære og kunnskap om Gud, lære om rett og galt, fred med Gud, glede og velsignelser følger alle i troens fotspor. Forstand, visdom og gode gjerninger er alle frukter av TROEN. Hebreerne 11,3 sier ”Ved tro forstår vi…”, og Asaf opplevde at han ”…grunnet på hvordan dette var å forstå, sto det bare smertefullt for mine øyne – helt til jeg gikk inn i Guds helligdom og forstod hva som venter dem…” (Salme 73,16-17). Når Jesus ble spurt om hva de kunne gjøre for å gjøre Guds gjerninger, svarte Han dem ”Dette er Guds gjerning, at dere tror på Ham som Gud har sendt” (Joh.6,29). Først og fremst er det TRO Jesus ønsker å se i våre liv, ikke gjerninger, kunnskap, lære etc. Omvendelse og tro på Gud Den kristnes grunnvoll sine to...

Bli mett, men bli mett av det gode!

Matt 11,28: Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile! Tanker som bryter oss ofte ned ved bekymring eller ved noko annet negativt er vonde tanker. Når det kommer slike tanker kan ein kjenner ofte at ein låser seg inne med alt det vonde av tanker som bryter oss ned. Det er nok ofte grunnen for at ein tygger på dei og ikkje kvitter seg med dei. Frå lignelsen frå såmannen står det. Lukas 8,14: Det som falt blant torner, er de som har hørt, men som på vandringen kveles av bekymringer, rikdommer og livets lyster, og som ikke gir moden frukt. Me kan ikkje på vandringen i livet våres tygge på tanker som bryter oss ned. Slike tanker kan gå ut over ein sjølv og andre. Lukas 8,15: Med det som falt i god jord, er de som har hørt Ordet med et rett og godt hjerte, bevarer det og bærer frukt med tålmodighet. Kva trenger såkornet til å gå ifrå å vere eit lite såkorn til vekst? Jo, sol og vann. Me mennesker trenger og har Jesus som kan hjelpe oss ifrå fortvilelse, angst, bekymring, motgong og i trengsel. Han kommer med liv. Derfor ikkje bli mett av alle tanker som bryter oss ned. Bli mett av Guds ord, Livets brød. Eg vil avslutte med dette verset. Matt 11,28: Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!   Andakten er skreve av David Vikanes, Ungdomsleder i menigheten DFEF Eben Eser...

Ta opp korset og følg Ham!

I Lukas 9,23 står det: Så sa Han til dem alle: «Hvis noen vil komme etter Meg, da må han fornekte seg selv og daglig ta opp sitt kors og følge Meg. Dette med å fornekte seg sjølv betyr det samme som å sette seg til side eller ydmyke seg for nokon. I Jakob 4,7-9 står det: Underordne dere derfor under Gud! Stå djevelen imot, og han vil flykte fra dere. Hold dere nær Gud, så skal Han holde seg nær dere. Rens hendene deres, dere syndere! Og rens hjertene deres, dere som lar sinnet dras til begge sider! I Ordspråkene 3,6 står det: Tenk på Ham på alle dine veier, så skal Han lede dine stier rett. Også 23,26: Min sønn, gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha sin lyst i mine veier! For eit år sidan var eg på tur og eg skulle gå til eit fjell som heiter Sæterbøfjellet. For å kome meg opp til dette fjellet var eg avhengig av ein GPS. Då eg gjekk og gjekk var eg lite flink til å oppdatere meg på GPS om eg var på rett spor. Eg stolte mer på min eigen forstand kvar eg skulle gå enn kva GPS`en meinte. Resultatet av turen blei til at eg kom på ein heilt annen topp. Viss eg bare hadde satt meg til side og ydmyket meg for denne GPS`en hadde eg komet meg opp til målet mitt. Tenk deg no at du er denne turgutten og Jesus er GPS`en. I daglig livet vårt trenger me også ein slik GPS bare at Jesus er vår GPS. Lukas 9,23: Så sa Han...